Magna
Betydning
Magna er en latinsk form av det norrøne navnet Magnhild, som betyr 'stor og mektig kamp' eller 'sterk i strid'. Det kan også tolkes som 'den store' eller 'den mektige', avledet direkte fra det latinske ordet 'magnus' (maskulinum) eller 'magna' (femininum) som betyr 'stor'.
Opprinnelse
Latin, norrønt, gammelhøytysk
Om dette navnet
Magna er et klassisk og sterkt navn med en rik historie, som bærer med seg assosiasjoner til storhet og styrke. Det er et navn som skiller seg ut, men samtidig er lett å uttale og huske. Et vakkert valg for foreldre som ønsker et navn med både dybde og karakter.
Historie og etymologi
Navnet Magna har røtter i både norrøn og latinsk tradisjon. I Norge har navnet vært i bruk siden middelalderen, ofte som en latinisert form av Magnhild. Det opplevde en viss popularitet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, men har siden blitt sjeldnere. Det er ingen spesifikke kjente historiske personer med navnet Magna som har hatt en bred innflytelse i Norge.